Etter fjorårets fadese fant jeg ut at når det gjelder topptur og randonee er det kanskje smart å ta et kurs. Det å være utenfor trygge løyper er et annet game som jeg ikke er vant til, og har du ikke den nødvendige kunnskapen så kan det rett og slett gå galt.
Lykken var derfor stor når også Helene fikk seg randoneeutstyr, og sammen ble vi enige om å melde oss på et todagers toppturkurs på Rauland!
Toppturkurs med innføring i utstyr, snøskred og teknikk
Første dagen startet med innføring i bruk av utstyr, snøskred (skredvarsel, kameratredning, turplanlegging, hvordan unngå skredfarlige situasjoner), skiteknikk, kjøremønster og risikotenking.
Vi startet innendørs, før vi gikk ut og testa skredsøkerne på et jorde ved Raulandsfjell skisenter. Etter dette var det på tide å snøre på seg skia for grunnleggende teknikktrening i bakken.
Både jeg og Helene har stått mye på slalomski, så de grunnleggende ferdighetene er for så vidt på plass. Det er absolutt en fordel, men i det du skal utenfor løypene må du på en måte tenke helt nytt. Noen av tingene vi øvde på var trykk på ytterskien, rotasjon på overkroppen, og det å “kjøre rundt staven”. Etter noen runder i bakken, et par pinlige tryn og innse at vi ikke er så gode som vi tror, skulle vi teste kunnskapen i praksis.
Snøskredfarer, pudder og skog
Når vi har vært i bakken i vinter har vi oppdaget en helt ny arena, nemlig det å kjøre i skogen utenfor løypene. Du vet når du sitter i heisen og ser på alle kidsa som ser så kule ut der de hopper rundt under deg? Jepp, sånn har vi blitt! Kanskje ikke like kule, men vi har i hvert fall fått smaken på det gode pudderliv med våre nye ski!
På min ferd utenfor løypene følger jeg ofte tankegangen “der har det kjørt noen før, da er det trygt”. Nå har jeg lært at det trenger det absolutt ikke å være. Instruktørene viste oss eksempler på spesielt skredutsatte områder, og det kun noen meter utenfor skibakkene. Steder hvor mange kjører ned, til tross for at det er svært skredutsatt. Selv om det tidligere har vært mange skred, til og med dødsulykker. Klassiske eksempler på det er flotte renner og bekkedaler som ser sykt gøye ut, men som kan være veldig farlige. Litt av en tankevekker og en viktig huskeregel – det at noen har gått der før betyr ikke at du bør følge etter!
Heldigvis viste de også hvor det var trygt å kjøre, og dermed fikk vi litt av en nedfart i tett skog med masse pudder! Det hele kulminerte i et stort, fantastisk åpent jorde før en kilometers staking tilbake til skisenteret. En svett avslutning på dagen, men så verdt det!
På tide med en topptur
Dag to var den vi hadde gledet oss mest til. Vi skulle endelig få prøve oss på en skikkelig topptur! Vi møttes ved Raulandsfjell og kjørte samlet til Vå, som var utgangspunktet for turen vår. På med feller og sekk – endelig i gang! 20 meter senere – første stopp. Huskeregel nummer en – gruppetest av skredsøkeren.
Det å gå med randoneeutstyr er egentlig helt topp. Man har så utrolig godt feste, og så lenge man går i rolig tempo og unngår å stresse så er det ikke så veldig tungt heller. Det er viktig å huske på at man skal nyte turen oppover, ikke bare tenke på nedfarten! På vei oppover fikk vi masse innsikt i hvor det var lurt å gå, hva vi måtte være obs på, hvor vi absolutt ikke skal gå og hvorfor og de viste oss hvor det hadde gått skred tidligere.
Når vi hadde kommet et stykke opp i lia, delte vi oss i to for å trene på kameratredning. Det hjelper ikke å ha skredsøker, søkestang og spade hvis man ikke vet hvordan man skal bruke det!
Det er rart hvor oppjaget man blir av et simulert skred hvor man bare leter etter en sekk og ikke en ekte person. Det er jo bare å tenke seg hvor stressende dette oppleves dersom man er i et ekte skred. Derfor er det sykt viktig å øve, øve, øve. Nå har vi fått en innføring, men vi ble enige om at dette er noe vi virkelig må terpe på, slik at vi er ordentlig beredt.
Etter niste, kaffe og den obligatoriske Kvikk lunsjen satte vi i gang med den siste øvelsen, som var å ta en snøprofil for å forstå hvordan snødekket er bygget opp og avdekke svake lag.
Så var vi klare for nedfarten! Underlaget var litt varierende og teknikken er fortsatt ikke helt på plass, men guri så gøy! Når vi kom nedenfor snøgrensa fant vi pudder igjen, og det var en svært fornøyd gjeng som suste tilbake til parkeringen.
Vil du lære mer om randonee, topptur og snøskred?
- Her finner du et kjempefint innlegg med tips og råd til nybegynnere!
- Sjekk ut snøskredskolen til Varsom.no
Vi var på kurs med Gygra, som tilbyr flere kurs innen snø og skred, sykling, klatring og isklatring. Dette todagerskurset kostet kr 2500 og var verdt hver eneste krone. Vi lærte utrolig mye av Rune og Torolf, to herlige karer med masse erfaring! Til sommeren må det jo bare bli klatrekurs?
Til info: Vi betalte for kurset selv, men fikk sponset heiskort på Raulandsfjell den første dagen.