Turskøyter er muligens den nye vintersporten når snøen uteblir men kulda biter i. Turskøytene er aktiviteten som får deg ut av sofaen på den svarteste vinteren og inn den vakre naturen.. Nærmest lydløst kan du gli fra vann til vann i en overraskende hastighet mens du nyter det naturen har å by på.

Foto: Henri Palm. Bare så det er sagt, hjelm er kanskje ikke så fancy på skøyter, men den gjør jobben sin om du skulle bli litt overivrig og ufrivillig ha et nærmøte med isen.

Turskøyter – Hva er det?

I Sverige og Finland har allerede denne sporten blitt nokså stor, og det ser ut som den er voksende i Norge også. Vi alle husker vel gleden som små av å suse rundt på islagte vann i de kalde vintermånedene. Forskjellen fra barndommen når man suste rundt på skøyter og til nå i voksenalder og gjøre det samme er at jeg har skjønt at man ikke trenger å gå i sirkel på det samme vannet.

Forskjellen fra barndommen når man suste rundt på skøyter og til nå i voksenalder er at jeg har skjønt at man ikke trenger å gå i sirkel på det samme vannet.

Spesielt her på Østlandet så er vi så heldig å ha noe som heter Losbyvassdraget som starter ved Mønevann i Lørenskog. Her kan du spenne på deg skøytene og krysse Østmarka på langs med skøyter og ende opp i Enebakk. Riktignok må du av og på med skøytene noen steder for å komme til neste vann, men distansene med gåing er relativt korte.

Denne turen er fullt mulig å gjøre på en dag og er bare et av eksemplene på langturer man kan gjøre på skøyter.

Foto: Henri Palm

Noen lurer kanskje på hva turskøyter er. For å gå langtur på skøyter kan en fint benytte seg av sine hockeyskøyter eller gamle kunstskøyter. Men for de noe mer interesserte så får en altså kjøpt særegne turskøyter som er noe lenger i skøytebladet og med en binding som gjør at man enten kan bruke fjellskisko, langrennsko eller lignende. Denne turskøyten gjør at man kjapt kan koble av isbladet for kortere gådistanser mellom vannene i stedet for å knytte opp lissene som eksempelvis man må gjøre ved vanlige hockey skøyter.

Turskøyter som enkelt kan kobles av skoen.

Isvett

Men det skal sies at før du legger ut på langtur på skøyter så må man ha en viss form for isvett. Som liten husker jeg lite av at en selv vurderte isforholdene og tok forhåndsregler, og i følge varsom.no er man i Norge relativt dårlige på isvett og sikkerhetsutstyr.

Det er sjelden at en konstanterer at “isen er trygg” fordi det ofte på hvert vann vil være forskjeller på istykkelen. Som hovedregel anbefales det at isen er minst 10 cm tykk før en begir seg ut på, og da helst stålis. Selv om isen er 10 cm tykk et sted trenger det ikke bety at isen over hele vannet eller forskjellige vann i samme område er “trygt”.

Særlige vann en skal være oppmerksom på er regulerte vann og vann med mye strømmer eller bevegelser i. I tillegg må man ta i betraktning blant annet  temperatur og vind som kan påvirke hvordan isen former seg og hvordan isen blir til.

På nettsidene til isskolen.no kan en lese mer om sikker ferdsel på isen. Dette er en nettside jeg har brukt mye selv for å forstå isen slik at jeg kan ferdes trygt. http://www.varsom.no/isskolen/

I tillegg vil jeg anbefale på det sterkeste en tur innom iskart.no hvor man kan se kart over vannet man vurderer aktuelt for turskøyter. På iskart.no kan har de tegnet inn “risiko” soner for hvor isen kan være utrygg, blant annet i trange sund, ved odder og ved utløp osv. Iskart.no er absolut ei side som burde være med i planleggingen for din neste tur på glattisen. http://www.iskart.no

Sikkerhetsutstyr ved ferdsel på isen

Ved å beherske isen og forstå den vil du kunne bruke mulighetene den gir, men også akseptere grensene den setter. Som ved all annen ferdsel i naturen på eksempelvis fjellet så gjelder det å skjønne når naturen velkommer deg, og når den stenger dørene og ber deg om å komme tilbake en annen dag.

Foto: Henri Palm. På bildet ser en plasseringen av ispiggene rundt halsen. 

Ved turskøyter og generell ferdsel på isen bør en ha sikkerhetsutstyr i tilfelle en skulle være så uheldig å gå gjennom isen. Det finnes nok av ulykker knyttet til ferdsel på isen som kunne fått et annet utfall dersom folk var utstyrt med rett sikkerhetsutstyr.

Selv om en har tatt sine forhåndsregler og har sjekket isforholdene nøye så kan uhellet allikevel være ute. Dersom dette skulle skje bør den som ferdes på isen både ha noe kunnskap om isen, men også ha med seg tilstrekkelig med sikkerhetsutstyr i tilfelle en skulle være så uheldig å plumpe gjennom.

Ispigger

Ispigger er en billig livsforsikring om du skulle gå gjennom isen. Disse piggene har du rundt halsen mens du ferdes på isen slik at de er lett tilgjengelige. Dersom du skulle falle gjennom isen er disse livsnødvendige å ha for å komme opp igjen på isen.

Ispiggene nappes ut fra festet sitt rundt halsen din og du bruker de til å stikke de i isen fra den retningen du kom ifra. Dette gjør du fordi du vet at isen mest sannsynlig er trygg den retningen da du allerede har skøytet der. Prøver du å komme opp på motsatt side av hvor du plumpet som du ikke har skøytet ennå er det uvisst hvor lange isen er utrygg.  I værste fall kan du bli utslitt på grunn av kulden før du får komt deg trygt opp av vannet. Derfor anbefaler en at en forsøker å komme seg opp av vannet fra samme retning  som en kom ifra.

Mens du ligger i vannet stikker du altså begge ispiggene i isen og forsøker å dra deg opp på isen fra vannet.

Kasteline

I tillegg til ispigger anbefales det å ha kasteline med seg som er lett tilgjengelig. Hvis dere eksempelvis er to personer på skøytetur og den ene plumper i vannet kan den andre få kastet kastelinen til personen som gikk gjennom isen. Slik kan man også få dratt seg opp av vannet og tilbake på trygg is. Dersom personen som har kastelinen faller i vannet bør kastelinen være så lett tilgjengelig at man klarer å kaste den fra vannet til den personen som står på trygg is.

Skiftetøy

Foto: Henri Palm

Dersom du skulle være så uheldig å plumpe i isen er det minst like livsnødvendig å ha skiftetøy med seg på turen som sikkerherhetsutsyr. Ved å ha vært i så iskaldt vann kan hypotermi inntreffe skummelt fort.  Dersom du da ikke har fullt tøyskifte fra topp til tå er det direkte livsfarlig.

Pakk alltid ekstra skiftetøy med og ha det i vanntette pakkposer. I tillegg kan det være lurt å ha med et  tynt, isolerende liggeunderlag og gjerne noe varmt på termosen. Dette vil kunne være viktig dersom noen skulle plumpe i isen. I tillegg er det også ganske koselig å ta en rast på en eller annen idyllisk holme på isen og nyte ltt varm solbærtoddy.

Isstav

For å unngå å måtte benytte seg av sikkerhetsutstyret som nevnt over er isstaven et nyttig verktøy for å vurdere istryggheten. Denne kan du bruke til å sjekke hvor tykk isen er der du ferdes. Den ser ut som en skistav med en spiss ende som du benytter til å hakke i isen. Hvor mange slag du må slå før den går gjennom gir en indikasjon på tykkelsen på isen og dermed hvor trygg den er.

Isstaven har også en annen funksjon enn sikkerhet, nemlig at den kan brukes som “skøytestav” for å bevege deg fortere og balansert på isen. Da bruker man den rett og slett som man bruker skistavene når man skøyter med langrennski.

Foto: Henri Palm 

Når du har en viss forståelse av isen og har sikkerhetsutstyret på plass så er det bare å spenne på seg skøytene og skli av gårde til de steder hvor bare fantastien setter grenser. Bruk mulighetene naturen gir, men gjør det med ydmykhet og respekt for isen og ta ansvar for egen sikkerhet. Ved å beherske isen og forstå den vil du kunne bruke mulighetene den gir, men også akseptere grensene den setter. Som ved all annen ferdsel i naturen på eksempelvis fjellet så gjelder det å skjønne når naturen velkommer deg, og når den stenger dørene og ber deg om å komme tilbake en annen dag. Enn så lenge er det bare å si, god tur, nyt isen!