Vi skal alle på tur i fjellet i sommer; så hvordan velge turene vi skal begi oss ut på?
Den eneste måten vi kunne unngå å føle oss som oppstilte sauer i en innhegning var å sette opp farten, ta andre ruter og småløpe forbi menneskehordene. Vi hadde fått haik fra Lysebotn opp til Øygardstøl og derfra var stiene ut mot Kjeragbolten fylt opp som et langstrakt 17.mai tog. Det norske sommerværet viste seg fra sin beste side, noe denne perlen innerst i Lysefjorden fikk en bittersøt smak på. Da vi omsider hadde fått jogget oss frem til den kjente steinen mellom fjellene i Kjerag, var det som å komme frem til Thunder Coaster på Tusenfryd. Folk stod i kø, stasjonert med overdimensjonert kamerautstyr, spiste mat og tok bilder av sine kjære mens de jublet over utsikten. Det kunne likesågodt ha vært en billettluke med kønumre der. Det tok ikke lang tid før vi snudde og løp tilbake for å finne en litt mer privat område å nyte utsikten fra.
Dette er et utdrag fra en lengre fottur jeg hadde i Ryfylkeheiene for noen somre siden. Etter å, for andre gang, ha checket både Preikestolen og Kjeragbolten, i tillegg til et par andre landemerker, bestemte jeg meg for å unngå disse overbefolkede naturperlene i fremtiden. Ikke bare grunnet min personlige misnøye ved å gå i kolonne i fjellet, men aller helst på grunn av presset disse naturområdene blir utsatt for. Jordsmonnet blir nedtråkket, stiene blir bredere, søppel og ekskrementer liggende.
I tillegg er det et sikkerhetsmessig aspekt her. Folk skaper farlige situasjoner for seg selv og andre ved å parkere biler i hytt og gevær, ta selfies og andre kreative fotostunts ved bratte partier og at folk uten erfaring begir seg opp i fjell uten nødvendig utstyr og kunnskap. Turister som må hjelpes ned fra kjente topper og fjell er et problem over hele landet.
Når sant skal sies så blamer jeg ingen for å legge ut på disse nydelige fjellturene, og jeg har gått flere av de selv. Sosiale medier, aviser, guidebøker og topplister rundt om har gjort et godt stykke arbeid med å vise oss hvor fantastisk vakre disse kjente toppene er. Det skal ikke mer enn et google søk til for en presentasjon av “10 på topp i Norge” fra diverse forum, og det regjerer lite spenn i disse listene: Kjeragbolten, Besseggen, Preikestolen, Trolltunga og Reinebringen er noen av de faste seierherrene. Og de er absolutt noen sinnsykt tøffe og vakre topper og ikke minst over gjennomsnittet instaverdig, men saken er bare den at det finnes uendelig mange like- eller mer fantastiske topper i landet vårt.
Det jeg vil er bare å utfordre til litt mer kreative og alternative turvalg.
Et godt eksempel er Lofoten-området, der områder som Steigen eller øyene utenfor Sogn er minst like vakre, men verken nedtråkket, overbesøkt eller mangfoldig turistifisert. For hver kjente topp i Norge finnes det hundrevis som er like spektakulære og halsbrekkende uten å by på verken kolonnekjøring eller ødeleggelser. Det fins så mange unike fjell- og steinformasjoner som Kjerag, Preikestolen og Trolltunga men som nødvendigvis ikke føles som en Norrøna reklame på Karl Johan (og jeg har ingenting i mot verken Norrøna eller Karl Johan, men du skjønner poenget).
For et par dager siden gikk vi en tur over flere dager i Jotunheimen med utgangspunkt ved det smaragdgrønne Gjendesvannet. Flere tenker nok automatisk på Besseggen som eneste rutevalg fra Memurubu til Gjendesheim på returen. Og sant nok; fergekaien på Gjendesheim var proppfull av Besseggen-rettede turgåere og køen startet allerede i det båten la til kai ved turens utgangspunkt. Vi følte oss som underdogs på vår vei mot alternative fjell rundt i fjellheimen, men kjente også på takknemligheten da vi nådde toppene. Stillhet, fjellro og spektakulære utsiktspunkt gjorde meg enda mer prinsipielt sikker på at det å unngå forsidepike-toppene er et valg jeg kommer til å stå ved. Knutshøe, Besshøe, Sjugurdstinden og Surtningssue bø på minst like fin utsikt som Besseggen – i tillegg til at vi fikk i både pose og sekk; vi kunne observere folkemylderet på eggen fra avstand.
Så kjære alle turjenter; jeg vet det tar lengre tid å søke opp alternative turer enn å gripe de åpenbare målene. Jeg har selv sittet i utallige timer og revet meg i håret av mangel på informasjon og tilgjengelige råd om de mindre selvsagte turdestinasjonene. Mitt aller beste tips for i sommer er derfor; spør en lokal. Ring det tilhørende turlaget, snakk med via-via bekjente eller oppsøk lokalgrupper på face. De lokale vet best, har råd om forhold, vet hvilke turer som tåler en påkjenning og hvilke som bør vernes til naturens eget beste. Så er det opp til deg om du vil fremme bredden på instagram eller verne om de skjulte skattene; de som vet- de vet;)
Kjenn på ansvaret, ta forsvarlige valg, travel #likealocal – så kan vi fortsette å nyte naturskatter i mange generasjoner fremover! Tips meg gjerne om alternativer til forside-pikene i landet vårt (eller la det skjulte være skjult) og kos dere ute i sommer! Kanskje vi sees? 🙂
