Uranostind via ryggen (2157 moh)

Skrevet av: Iselin Næss
Publisert: 05.08.16

Uranosryggen. Eller eggen. Uranoseggen høres kanskje enda litt hvassere ut. En tur man må ha med klatreutstyr for å forsere. Av en eller annen grunn har denne ligget og lurt i bakhodet mitt i flere år. Kanskje fordi min tøffe venninne Eirin klatret den for noen år siden og jeg vil være like tøff. Kanskje fordi jeg har vært på toppen av Falketind via to ulike ruter, på toppen av Uranostind via breen, og ryggen gjensto som det siste trofeet øverst på peishylla. Men også fordi, til tross for sin majestetiske fremtoning; Uranoseggen virket fremkommelig også for meg som ikke er en dreven klatrer.

Klatregraden regnes til mellom 3+ og 4, og er fullt overkommelige så fremt man ikke lammes av høydeskrekk. Høydeskrekken kan komme å gå litt for min del, men med en gang jeg er bundet inn i tau så forsvinner den med en gang. Selv om man setter sikringer selv og fortsatt er avhengig av at man gjør en kapabel jobb for å sikre skikkelig så gir tauet meg allikevel en mental trygghet som gjør at høydeskrekken takker for seg.

Tid: 12 timer ( den kan garantert gå fortere om man er litt mer dreven på å sette naturlige sikringer).
Utstyr:
– Tau, vi hadde 30 meter, men dette avhenger av hvor mye du vil bære + hvor mange man er.
– isøks (nå var snøfonnene vi gikk på veldig myke og fine, men jeg brukte den på veien ned på baksiden da det ble litt brattere)
– klatresele
– et utvalg av ulike sikringer, og alt nødvendig utstyr for å lage standplass og sikre.

Uranostind

Turen starter samme sted som til Falketind, innerst i Koldedalen. På sommerstid går det vei inn langs vannet, og det er bare å finne en grøfteplass bred nok til bilen din langs veien, for så å sette kursen mot den ganske tydelig Uranostinden i horistonten til høyre for Falketind.

Falketind

Ganske tidlig på turen må man krysse en elv, og her er det stor sjanse for at man må ta av seg på bena. Vi valgte å krysse omtrent med en gang istedenfor å følge elva høyere opp. Vi sparte kanskje litt tid, men det var litt mer oppfriskende enn man skulle ønske (les: så kaldt at man mister følelsen i føttene). Hele veien videre går man med fin utsikt til Falketind på venstre hånd.

uranostind

Selve ryggen består av to ulike «topper». Den første toppen er det bare klyving for å komme opp på.

uranostind

Vel opp på den første toppen, går det faktisk litt nedover igjen, man krysser en snøfonn, og klyver opp siste stykket før man begynner å sikre på ryggen opp til hovedtoppen.

uranostind

Vi lagde 9 standplasser med 30 m tau opp hovedryggen, noe av grunnen til at vi brukte så lang tid. Går man i guidet gruppe bruker man ofte å på løpende sikring, og slipper da å lage standplass som sparer mye tid.

uranostind

Den fineste standplassen!

uranostind

Ryggen opp til hovedtoppen. Vi var ikke alene om å klatre, men begynte såpass sent på dagen at vi aldri tok igjen noen av de små prikkene i veggen foran oss. Man holder venstresida oppover hele ryggen.

uranostind

Kikker etter enkleste klatrerute. Utsikt mot Hurrungane i vest.

uranostind

Siste taulengde!

uranostind

På toppen av Uranostind! Været var egentlig helt perfekt, men som ved mange 2000-topper lå det en liten beskyttende tåkedott rundt tinden som kom og gikk.

uranostind

Toppstøtet ble belønnet med Yogi-te, brødskiver med ost, kokesjokolade, Himalaya-røkelse og ingen vind.

uranostind

Returen på baksiden av fjellet var egentlig  den jeg likte minst. Skal jeg gå den igjen ville jeg valgt å ta med nødvendig utstyr og heller gått over breen hjem. Første del var bare å skli på snøen ned, kjempegøy. Men etterhvert går underlaget over i ganske løs stein, og det blir en litt krevende tur nedover for å ikke utløse steinskred eller skli.

uranostind

Men man kommer seg ned den veien og (hold litt venstre oppe i skråningen etter snøfonnene), og ender nede ved Uradalsvannet, hvor stien går på høyre side ut og ned til Koldedalen.

uranostind

På grunn av vår sene start (11.15) fikk vi med oss en fantastisk «måne-oppgang», og vi kunne gå siste stykket ned til Koldedalen med dette fantastiske skuet.

uranostind

Så sto man der, 12 timer senere, ganske sliten i beina og ser på fullmånen som gjør dagen fullkommen.

Takk til @kokironorge for klatrekunnskap og mange fine bilder!

Blogglisten hits
 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28
BOSTED: Ålesund, men oppvokst i Grimstad
Guri Anne Hansen22.09.16
Guri Anne Hansen29.09.16
Guri Anne Hansen19.03.17
Guri Anne Hansen14.10.16
ANNONSE
Gunhild og Helene10.11.17
ANNONSE
Iselin Næss01.08.17
Guri Anne Hansen28.07.16
ANNONSE
Gunhild og Helene06.09.17
Moa (Monica) Hundseid29.07.18
Guri Anne Hansen24.07.16
Guri Anne Hansen12.06.16
Guri Anne Hansen11.09.17
Iselin Næss17.08.17
ANNONSE
Maria Stray Homme22.07.17
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this