Våren er naturens fest. For meg er det denne tiden av året som er aller best.
Naturen inviterer deg ut til lange lyse dager, snart kan du ikke lenger huske vinterens plager.
Bekkene sildrer, grønt er gresset og fuglene synger bort alt det hverdagsstresset.
Kontrastene er store, fra lyseblå fjorder, til snøen over skoger som ligger å steker seg i solen.
La skiene få en siste tur i årets friminutt før våren plutselig er slutt.
Kanskje du tenkte at det var på tide å pakke bort skiene for denne sesongen? Vel, deg om det i så fall. Nå er nemlig den fineste tiden for blant annet toppturer. Kjenne kroppen som fylles opp med etterlengtede D vitaminer fra sola, men du nyter lange dager på ski. Det er livet det.
Dersom du har et par dager tid gode vil jeg anbefale på det sterkeste å ta turen til Tafjordfjella. Britt Ingunn har også skrevet om Tafjordfjella i dette blogginnlegget dersom du er mer nysgjerrig på dette området. Britt Ingunn sitt innlegg kan du lese ved å trykke HER.
I påsken i år tok vi turen til Tafjordfjella av den enkle grunn at dette er et område vi ikke er spesielt godt kjent i, og vi hadde hørt at det var mange fine toppturer i dette området. Noe som forøvrig viste seg å stemme. I tillegg til toppturer hadde vi også lyst å gå litt på fjellski. Ikke minst ville vi sove i telt og helst ikke treffe så mye folk.
Alle våre ønsker, og mer enn det ble oppfylt. Av ren eventyrlyst ved å få oppleve et nytt område satte vi kursen mot Tafjordfjella. Det skal sies at dersom du ønsker lett tilgjengelige toppturer fra bilen så er kanskje ikke dette stedet å dra. Noe av sjarmen er at fra toppene her så ser du ikke tegn til sivilisasjon, bortsett fra et par DNT hytter. For min del synes jeg dette forsterker følelsen av å være i naturen uten noen forstyrrende element.
Foto: Henri Palm
I tillegg er det dårlig med mobildekning der. Hvartfall i det området vi gikk i. Så dersom du er ute etter en fullstendig naturopplevelse borte fra sivilisasjonen, så er dette stedet for deg.
Innmarsjen til Pyttbua går i varert, men slakt og fint pulkterreng.
Det er flere innfallssteder til dette området ut i fra hvor i landet du kommer fra. For vår del som kom fra Østlandet valgte vi å ta utgangspunkt i parkeringen på Brøstet som ligger ca 15 min kjøring fra Bjorli. Om sommeren går det vei helt til Tunga, noe som forkorter innmarsjen til indrefileten av nydelige toppturfjell med omlag 10 km.
Frå parkering på Brøstet er det omlag 20 km til området ved Pyttbua hvor vi hadde vår “toppturbase”. Husk å ha med småpenger for betaling på parkeringsplassen.
For de som ønsker å overnatte på hytte kan man gjøre dette på selvbetjeningshytta til DNT, Pyttbua. Den kan du lese mer om HER.
På kartet ser en den omtrentlige ruta frå Brøstet til Pyttbua. Kartet er lånt av NGI, trykk Her for å se kartet i sin helhet.
Frå Brøstet følger du scooterspor som går på den vinterstengte veien til du kommer til Tunga. Her går du gjennom nydelig furuskog og langs elva hele veien. Vi synes det var så fint her nede i furuskogen at vi valgte å sove der både første og siste natta av turen da vi kom i gang litt sent på første dag.
Siste dagen når vi egentlig skulle sette oss i bilen å kjøre hjem så hadde vi det så fint der i furuskogen at vi like så greit nøt sola et par timer ekstra og koste oss med hver vår bok. Det er det som er friheten med telt at en kan slå seg til ro der man ønsker det og en får tid til å utforske uten å stresse forbi dem.
Frå Tunga til Pyttbua så er det merket vinterløype med type refleksbånd i trærne retning Pyttbua. Ved Tunga forsetter du inn Pyttbudalen og du går langs elva. Vinterløypa går på sørsiden av elva, men du må nok fort krysse elva et par ganger. En må nesten bare se an snøbruene over elva på hvor det er best å krysse.
Pyttbudalen er et nydelig skue. Her går det ikke scooterspor, og med så lite folk som ferdes i dette området så føles det virkelig som en ekte naturopplevelse. Elvene, fossene og noen trange kløfter i dalen gjør det hele til en variert og frodig tur.
Resten av turen gjennom Pyttbudalen går i slakt terreng før du nærmer deg Pyttbua, her må du opp noen høydemeter før du kommer opp på høyfjellet.
Vel oppe på høyfjellet er du på ca 1100 moh. Vi valgte å ha camp ved Puttåa nærme elva og fjella.
“Basecamp” ca halvannen kilometer frå Pyttbua. Herfra har du nydelig utsikt mot Karitinden til venstre og Pyttegga til høyre i bildet.
Her er det egentlig bare hodet og fornuften som bestemmer mulighetenene. Kjøp deg kartet for området, Tafjordfjella og velg og vrak blant nydelige topper i området.
Foto: Henri Palm
Pyttegga ligger iøyenfallende til fra området rundt Pyttbua, og er du heldig med været vil du allerde på innmarsjen fra Tunga og brøstet se denne juvelen rage.
Her ser du kart lånt fra NGI over sør-vest siden av Pyttbudalen. Link til kartet finner du lenger oppe i innlegget.
Turen til Pyttegga frå Pyttbua er en nydelig dagstur hvor du blir belønnet både med utsikt og storslått nedkjøring i omlag 900 høydemeter.
Foto: Henri Palm
Start turen fra Pyttbua eller campspot og gå mot Pytteggenden. Ved Pytteggenden må du være særlig oppmerksom på skredfare, men en kan fint legge sporet oppover på rimelig trygg grunn skredfaremessig, men det må alltid vurderes.
Foto: Henri Palm
Når du er kommet opp til Pytteggenden følger man ryggen som etterhvert slaker ut, før det går brattere opp mot selve toppen.
Foto: Henri Palm
Nedkjøringen følger samme vei eller du kan velge å legge nedkjøringen mot Søre Botnavatnet. Her er det også særlig viktig å vurdere skredfaren nøye.
Det skal sies at vi valgte å snu like før toppen på grunn av usikkerhet rundt det siste brattere partiet på toppen I forhold til snøskredfare. Vi var rett og slett usikre på hvor stabil snøen var denne dagen, men vi fikk allikevel ei nydelig nedkjøring.
Telttur er ingen unntak for afterski, men uten DJ Broiler og overfylte barer.(Heldigvis)
Fra toppen av Høgtunga. Ikke ei sjel å se, bare endeløs horisont og fjell.
Frå teltplassen vår hadde vi luksusen av å spenne på oss skia i det vi kom ut av teltet. Herfra kunne sankingen av høydemeter begynne. Det samme kan gjøres fra Pyttbua med en noe annerledes rute.
Siste oppstgningen til Høgtunga er lett å nyte i disse omgivelsene.
Nedenfor ser du omtrent ruta vi gikk. Link til kartet er lengre oppe i innlegget, og igjen må det rettes en stor takk til NGI for denne kartmuligheten som gjør planleggingen både lett og trygg.
Høgtunga er en nydelig tur hvor du får godt betalt for strevet både utsikts- og nedkjøringsmessig. Turen er omtrent 4,7 km en vei og 800 hm. Herfra kan du også velge forskjellige nedkjøringer etter forholdene og dine egne ferdigheter.
Under seks dagers turen vår hadde vi en dag med dårlig sikt og mye snø. Da valgt vi å gå en kort topptur til Lågtunga i enkelt cruise terreng. Også herfra kunne vi cruise omtrent rett inn i teltet frå nedkjøringen. Bedre ski-in, ski-out får man ikke.
I dette innlegget har jeg bare beskrevet noen toppturmuligheter i området. I tillegg er Karitinden, Høgstolen og Benkehøa andre vanlige toppturer i området. Disse fikk vi dessverre ikke gått denne gangen, men da har vi en veldig god grunn til å komme tilbake ved en annen anledning.
For fjellskientusiasten må det nevnes at det er gode muligheter for lange dager på fjellski også. Det er flere selvbetjente hytter i området, så her har du mulighet til å bruke flere dager i dette nydelige området.
Pakk med deg eventyrlysten og opplev Tafjordfjella på ski.
