Verdens vakreste nattevandring til Gaustadtoppen

Skrevet av: Astrid Furholt
Publisert: 25.09.16

Det ble en magisk nattevandring til toppen.

Med hodelykter på hodet, og kledd for å være ute i natten,  gikk ca 5000 personer lørdag natt 17-18 september opp til toppen av Gaustatoppen, Telemarks høyeste fjell på 1883 moh.

Turen ble utsatt med en uke pga været. Så fra torden og kraftig regn helgen før, til fullmåne, vindstille og helt klart vær, kunne ikke forholdene ligge bedre til rette for et flott arrangement og en vellykket tur.

 

Intimkonsert på toppen med Sivert Høyem.

At turen opp ble kronet med konsert på toppen, med Sivert Høyem. Hans vakre stemme og en enkel gitar gjorde hele opplevelsen ubeskrivelig vakker.

En liten stemningsrapport fra toppen finner du: https://www.facebook.com/Norad/videos/10155421358163521/   

Det var deilig å komme opp, og sitte ned, ta frem nistepakke og termos og bare nyte øyeblikkene.

Fullmånen hang over og lyste opp, og gav oss dette trollske skinnet som bare månen kan gi. Da var det bare å åpne opp alle sanser, og nyte stemningsfull musikk, se på utsikten over et landskap som man bare kunne se konturene av i måneskinnet, og høre denne helt spesielle stemmen synge ”Where Is My Moon Tonight”…

Jeg fikk helt frysninger så vakkert var det…

Arrangementet var et samarbeide mellom Norad, Tinn kommune og Telemark Turistforening.

Flere frivillige fra både Røde Kors, speideren og turistforeningen stilte opp langs løypa, og passet på at folk kom seg helskinnet opp og ned. Noen få vrikkede føtter ble det i steinrøysa , men for de aller fleste gikk det bra.

Noen av vaktene var også ivrige med heiarop til de som passerte, som disse to søte jentene her. De stod ved ett av bærekraftsmålene, og holdt ut med heiarop til langt på natt, både da vi gikk opp, og sannelig heiet de ikke da vi kom ned igjen også.:-)

imgp3968

Det var mange familier med barn som også hadde lagt ut på nattevandring, og flere av dem valgte å ta Gaustabanen inne i fjellet ned i igjen på natten. Dette var et kjærkomment alternativ for dem som bare ville gå en vei, og som hadde slitne små turjenter og turgutter som hadde klart å gå den lange veien opp på natta, og var for trette til å gå ned igjen.

Men, de aller fleste gikk turen tilbake også.

Det var litt av ett skue når man stod på toppen og så hele løypa opplyst av hodelykter ned over hele fjellsiden. Lysene fra folk som gikk etter hverandre nedover, så ut som en slange som sakte buktet seg fremover.

Det” levde” nedover siden, det funklet i lysene når folk bevegde seg, og man kunne se dem langt der fremme, helt frem til der løypa svinger inn under fjellet.

Se bare her:  img_2445

Opplysningsløypa!

I løypa var det satt ut 17 opplyste plakater med FN´s bærekraftsmål.

Vi fikk noen små stopp ved hver av dem, og noe å tenke på videre oppover.

Turjente Ina Vikøren har skrevet litt om bærekraftsmålene og hvordan vi som turjenter kan gi vårt lille bidrag i det hverdagslige, for å ta vare på naturen vi elsker, og også være vårt ansvar bevisst for videre generasjoner.

imgp3959

Det var for nøyaktig ett år siden, i løpet av denne uken i fjor, at 193 av verdens ledere ble enige om 17 globale mål (og 169 delmål) for en bærekraftig utvikling. Dersom disse målene nås, skal det bety en slutt på ekstrem fattigdom, globale ulikheter og menneskeskapte klimaendringer innen år 2030. De har med andre ord en ambisjon om å endre verdens balanse, og dens fremtidige utvikling, fullstendig.

“Vi turjenter har et konkret ansvar om å ta vare på lekeplassen vår, vi kan nemlig ikke stå på sidelinjen og tillate at den sakte med sikkert forsvinner” sier turjente Ina Vikøren. “

Vi, verdenssamfunnet, fikk for første gang et sett konkretiserte bærekraftsmål å forholde oss til, og miljø ble satt i en global utviklingskontekst. Det er et fremskritt (fra de tidligere Tusenårsmålene) bare det.

En rask oversikt over de gitte målene:
14445267_10157442493310032_1643958270_n

Målene er definert for å skape en harmoni, men er samtidig kritisert for å være feige, vage og altfor mange. Problemet med vage mål er at de gir rom for mye slingringsmonn i vurderingene av dem og hvordan de skal implementeres i konkrete situasjoner og samfunn.

Det som er fakta idag, et år etter, er at flere av de oppgitte målene allerede står i fare for å være utenfor rekkevidde (se: rapport i kilder) . Men: vi kan faktisk klare det , om innsatsen vår skjerpes betydelig. For hva har det egentlig å si for oss turjenter?

Kanskje det hjelper å trekke de høytsvevende målene ned på bakkenivå og sette dem inn i vår dagligdagse kontekst. Punkt 3, 12, 13, 14 og 15 spiller faktisk direkte inn på det at vi kan ikke bare bruke naturen vår som en lekeplass, vi må ta vare på den også. Og enda mer konkret; Mål 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon) for meg er å være bevisst på absolutt alt jeg kjøper. Hver eneste gang vi forbrukere kjøper noe gir vi en stemme til produsenten bak produktet og sier at vi ønsker at de skal fortsette. Bruker de råvarer eller kjemiske prosesser som er direkte miljøskadelige? Benytter de seg av umenneskelige arbeidsprosesser på sine masseproduserende fabrikker? Og et annet mål, nummer 14 (Liv under vann) er for meg det å være bevisst ved søppelhåndtering, unngå engangsplast og ta en strandrydding med vennene i ny og ne. Moderne miljøvern er så mye mer enn å peke finger, finne syndebukker og tvinge frem ordninger. Vi kan gjøre det gøy!

Så; hva kan akkurat du gjøre for å hjelpe planeten vår til å holde seg innenfor sin naturlige og balanserte tåleevne? Forbrukermakten, ytringsfriheten, internett og sosiale mediers stemme har sjelden hatt større slagkraft. Vi turjenter og friluftsfolk kan stå foran som sunne forbilder på så mange plan og gjøre det til vår plikt å ta vare på lekeplassen vår. Vi vil jo at de små turjentene skal få leke i samme fjell, skog, snø og bølger som vi gjør idag, i mange generasjoner fremover.  La oss gi dem et enda bedre utgangspunkt 🙂

Så hva venter vi på? Bli med å redde verden da vel! Først litt etter litt, deretter fullstendig.

Kilde til full rapport: https://www.dnvgl.com/technology-innovation/spaceship-earth/index.html

 

dscf1284

“Vi turjenter har et konkret ansvar om å ta vare på lekeplassen vår, vi kan nemlig ikke stå på sidelinjen og tillate at den sakte med sikkert forsvinner” sier turjente Ina Vikøren. “

//Sponset innlegg

Foto toppbilde: ALEKSANDER MYKLEBUST / NORAD

 
ALDER: 49
BOSTED: Vegusdal på Sørlandet, bor nå i Oslo
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this