Torsdag 8. mai setter Bodil (Årets Turjente 2017) og jeg kursen for Nord-Norge og Svartisen! Vi skal krysse Norges nest største isbre med Ousland Explorers, Børge Ouslands ekspedisjonsfirma. Dette blir mitt første møte med isbre. (Bilde fra Børges kryssing over Svartisen i 2013. Foto: Børge Ousland).
Jeg gleder meg helt vilt! Men er også veldig spent. Det er mye nytt og ukjent, og jeg kunne på ingen måte gjennomført denne turen på egenhånd, med den kunnskapen jeg har i dag. Derfor er det godt å vite at vi har med oss guider som har drevet med dette i en årrekke. Den første dagen skal vi “klatre” hele 1000 høydemeter med pulk for å komme opp på selve breen. Det blir antageligvis hardt – men “det er i motbakker det går oppover” (Rune Gokstad).
For en detaljert beskrivelse av turen over Svartisen, ta en titt på nettsiden til Ousland Explorers: www.ousland.no
For å at turen skal bli mest mulig komfortabel har jeg drevet en blanding av kondisjon-, styrke- og utholdenhetstrening.
Jeg husker godt første gangen jeg skulle trekke pulk over flere dager, på en vintertur over Gallokvidda i Finnmark. Jeg fikk fryktelig vondt i hoftene, fordi jeg ikke var vant med å ha vekt hengende etter meg. Det er helt nødvendig å trene på akkurat dette, for å få en best mulig turopplevelse.
Den beste måten å gjøre det på er å gjøre treningen mest mulig lik på den aktiviteten du skal gjøre på tur. Dette kan gjøres ved å trekke dekk på barmark, slik at du ikke er avhengig av snø, eller ved å trekke pulk. I mars gjorde jeg en 10-dagers tur i påskefjellet med telt og pulk, og i april dro jeg på hytta i en uke for å trekke pulk på dagen og skrive bachelor om kvelden.
I tillegg til den målrettede treningen har jeg forsøkt å legge inn mest mulig aktivitet i hverdagen:
Jeg bor på et lite fjell. På Sørlandet altså, så det er ikke veldig høyt… Siden januar har jeg gått av bussen i bunnen av stigningen, og gått hjem, nesten hver dag, det tar meg ca. 40 minutter. Det å velge trapper foran heis, og sykkel foran bil er alltid en del av hverdagen min, men jeg er også en flittig bruker av bussen. I tillegg pleier jeg å gå på butikken og bære varene hjem i sekk. Det tar meg rundt 25-30 min. en vei. Jeg har fått en del rare blikk i løpet av de siste månedene, og takket nei til en del tilbud om å sitte på i bilen til fremmede mennesker som synes synd på meg, fordi jeg «må» bære varene mine hjem.
Det nærmer seg avreise med stormskritt og jeg kribler i kroppen etter å komme i gang, men først må jeg pakke!
* = artikkelen kan plasseres flere steder, eller bytte plass underveis på turen.
Utstyret fordeles i pulkene før vi drar på tur.
